Azorene

Fant denne reportasjen på VGTV!

Helt rart å se Marieke på TV, alle kjente steder jeg har guidet hundrevis av turister. Høre samme informasjon jeg har fortalt til andre helt utenatt. Se folkloregruppen danse med de samme danserne. Se turister spise den samme maten, vite navnet på hotellet i reporteren bor på og tilogmed se folk man kjenner igjen i bakgrunnen på utestedene..! Hyggelig å høre at Ponta Delgada har fått et nytt utested da!.. det behøvdes!

Utrensing!

Det er slitsomt å flytte! For meg har det blitt en vane å flytte en gang i året og nå er det da dags igjen. Ganske ironiskt at det alltid skjer store forandringer i livet mitt på høsten, med oktober som hovedmåned... Det bare blir sånn, er vel da jeg blir rastløs, behøver nye impulser, og rense opp litt for å begynne på ny giv.

Og opprensing/utrensing blir det skal jeg love! Min snille pappa var her og hentet 4 søpplesekker fulle med stæsj, både klær og annet jeg aldrig bruker lenger. Det skal innrømmes at jeg tok hardt i, både kosedyr, skolebøker og minner gikk med i det søpplelasset...

Men det mest slitsomme er ikke all ryddingen, vaskingen og selve flytten.. Det er å gå igjennom alle minner. Jeg har funnet prosjektoppgave fra Folkehøgskolen da jeg var med de hvite bussene til Auschwitch, masse gamle bilder fra både ungdomskolen og videregående, Australiaeffekter, korpsmedaljer, masse notatbøker fra høgskolen, overrallen fra tiden i InfoEvent, sangbøker fra samme epoke, utfluktsguider fra Azorene, dagbok fra interrailreisen med Mari for mange år siden (gud så gøy å lese!), alle album man ikke klarer la være å bla igjennom og dagbøker som dukker opp her og der. Det er ikke fritt for at jeg har opplevd mye, og det har vært mange ups and downs siden jeg sluttet på videregående. Ikke rart en stakkars blir sentimental og melankolisk her jeg sitter i en stor haug av minner på alle kanter. Jeg er glad og fornøyd med livet om dagen, stortrives og nyter, og nå er enda en epoke over og noe nytt venter. Jeg gleder meg, men det er alltid litt vanskelig å slippe, selvom det bare en en leilighet så er det min leilighet, som også er full av minner. En leilighet som bare er min, ingen andres og jeg vet jeg kommer til å savne den, stillheten og tryggheten den gir meg.

Jeg tror vi alle behøver en opprydding og utrensing iblandt.. Jeg kanskje bare behøver det litt oftere en andre?..

Endelig!

Så er leiligheten utleid, kontrakt skal skrives på fredag og selv flytter jeg på søndag!!! ææææææææ til alt som må fikses! Jeg får ikke flytte inn i min leilighet før 1. oktober men siden svenskene som skal flytte inn bor på vandrehjem og jeg gjerne vil tjene litt penger denne måndeden også så klarte jeg ikke å si nei til tidligere innflytting... Bare sengen jeg henter senere. Deilig å bli ferdig med det værste.. som vasking av bad, vinduer og kjøkken.

Har ellers rukket å være på Tusenfryd en tur, møte Cynthia fra Argentina igjen (og få masse tips om hva jeg skal gjøre..), trene litt i tillegg til å jobbe. Jobber mye sent nå for å rekke å gjøre noe på dagen.

Har også funnet ut av jeg kanskje skal jobbe på et Animal Rescue senter i Ecuador som frivillig i 2 uker! spennende!...

De små gledene

I går fikk jeg en ny venn! iallefall bekjentskap, og slike nye fine bekjentskaper gjør meg glad!
Jeg møtte ei jente fra Buenos Aires som var på ferie i Oslo i 2 uker for å besøke den norske kjærsten sin. Han jobbet hele tiden og jeg stilte villig opp som selskap og guide. Hun jobbet innenfor byggningskonstrukjson... (for komplisert å oversette fra spansk/engelsk til norsk!) og jeg tok henne derfor med til Norsk folkemuseum,som gav oss en fin blanding av norsk kultur og byggningskonstruksjoner gjennom tidene. Og for en entusiasme og energi! Hun løp så og si fra det ene huset til det andre måpende, lykkelig og jeg tror jeg aldrig har hørt så mye "bella" i hele mitt liv. Hun kastet seg over de stakkars sjenerte guidene i folkedrakt for å bli tatt bilde av, og skravla gikk i ett sett på spanglish. Jeg lo for det meste for det er ikke rart man blir glad av et menneske som er så positiv, og som brenner slik for jobben sin! Etter nærmere ettertanke er det kanskje ikke så rart hun var litt entusiastisk? Kanskje ikke hver dag hun ser hus på påler med gress på taket?...

Jeg har også skaffet viktig kontakt til den store reisen, og det gjør meg ikke mindre rastløs nå (var derfor nødt til å innhandle en reiseguidebok fra Sør-Amerika like etterpå).
Det hele påminner meg også om hvorfor det er nettopp til Sør-Amerika jeg vil reise, helt enkelt fordi menneskene jeg har møtt derfra er helt fantastiske! De setter pris på de små tingene her i livet, er stort sett glade og positive, og ikke minst, veldig åpne! Lokalguiden min venter på meg når jeg kommer dit i april, men først skal vi innta mer av Oslo. Neste guidede tur blir på mandag, og da blir det den obligatorsike turen langs Akerselva som står for tur. Om været holder da..

Gresk?!

Kort oppsummering:
Tok en 24 timers EKG for en tid tilbake, med beskjed om at jeg var frisk om jeg ikke hørte noe fra legen min. Jeg har ikke hørt noe, og derfor, logiskt nok, trodd jeg var frisk. For noen dager siden ringte bestemor som hadde spurt etter resultatet av testen når hun tilfeldigvis var inne på legekontoret forrige uke, og de hadde ikke mottatt resultatet av prøvene fra Aker...

Idag fikk jeg et brev i posten:
Undersøkelsen du var på viste noen ekstra slag og noen episoder av sinustakykardi.
Sinustakykardi er en hurtig sinusrytme som er et fysiologisk respons på en stressor. Dette er helt ufarlig. Hjerterytmen er karakterisert ved en hjertefrekvens på mer enn 100 slag i minuttet og det foreligger vanligvis en regelmessig rytme.
Underliggende stressorer kan være hypoksi (lite oksygen), feber, angst, smerte, hypertyreose (høyt stoffskifte) og fysiske anstrengelser.
Visse simulantia (nikotin, koffein), medikamenter (atropin, salbutamol) og narkotika kan også fremkalle sinustakykardi.
Ellers var undersøkelsen normal.

Så fint at bortsett fra alt ovenfor var undersøkelsen normal!
Og om noen kan oversette blir jeg glad!...

Det lysner!

Så er ting litt klarere, og jeg flytter inn på et lite rom i kollektiv på Majorstua 1. oktober. Gir meg litt tid til å planlegge, finne leieboere etc. Jeg gleder meg faktiskt selvom det er litt noia innblandet også.. Tanken på å kjempe om dusj om morgenen eller høre rare lyder fra naborommet er velkjente kollektiv-traumer... Og ja.. det føles som jeg går bakover her i livet. Tar ting i litt feil rekkefølge. Jeg begynte seriøst med samboerforhold i mange år, før jeg endte opp med å kjøpe leilighet som jeg nå da skal leie ut for å flytte inn i et kollektiv.. "frivillig!" Men hva gjør man ikke for 4 månder i Latin-Amerika?! Turen er nesten spikra og jeg får kanskje tilogmed reisefølge!

På jobbfronten har det også skjedd ting og jeg skal nå jobbe mellom to avdelinger framover. Jeg kommer til å jobbe 50% på kjøkken og 50 % på kjøkkenutstyr. Det blir gøy, og deilig med litt forandringer siden det er to helt forskjellige avdelinger. På kjøkkenustyr føler jeg at jeg får brukt den kunnskapen jeg sitter inne med fra før, samtidig som det er mye mer fritt der og jeg får gjøre litt som jeg vil. Det er gøy!:) Har hjulpet til å shine opp hele avdelingen og får masse positivt feedback så nå blir det antagelig litt ekstrajobbing på meg framover også! spesielt rundt juletider siden det antagelig ikke er så mange som vil kjøpe nytt kjøkken til jul. Det er ikke så mange på den nye avdelingen og det gjør det derfor lettere å vise hva man er god for også, men jeg vil definitivt ikke slutte på kjøkkenavdelingen! Det er gøy å planlegge kjøkken for folk også, og de som jobber der er fantastiske. Er nok den mest sosiale avdelingen. Ellers er det kjempegøy å lære seg nye ting, og jeg får tilgang til de programmene som resten av varehuset bruker, jeg får lære meg bestillinger og rutiner for de andre avdelingene noe som selvsagt gir større muligheter. Spennende!

Tross alt dette leverte jeg søknad om permisjon igår... 1. januar til 1. mai blir det meg, latinos, tango, samba, rødvin espanjol og tortillas! IIIIk!

Nå er det endelig frihelg, etter 9 dagers jobbing i strekk, og første delen av helgen brukes til rydding og vasking innfor visninger. Så blir det kanskje minigolf, litt turisting i byen fulgt av grilling og øl. En fantastisk kombinasjon!

Må også fortelle at jeg hadde et hyggelig møte med en tidligere kollega og samboer på torsdag! Selveste Ida fra Azorene har flyttet til byen og det var herlig å se den glade og blide jenta igjen! Noen øl ble det også den kvelden! Det betyr av hovedstaden nå er full av mennesker jeg ikke har sett på mange år, og det er skikkelig koselig! Alle føler seg også veldig forvirra så guiden Tine stiller opp og viser fram godbitene.

Just in case...

Fikk ikke sove selvom jeg er aldrig så trøtt og har vondt i hodet.. mest pågrunn av alle ting jeg bør gjøre om jeg eventuelt skal flytte til helga... Det er vanskelig hvor jeg skal begynne siden jeg ikke vet om jeg faktiskt skal flytte til helgen, men imorgen etter siste visning er nok ting litt klarere..
Klokken er derfor 09.46 og jeg har allerede rekki å vaske 4 maskiner med skittentøy, og rense opp i lofstboden slik at det er plass til mere ting der oppe. 2 søppelsekker fulle med stæsj skal kastes og det føles som en lettelse... nå skal jeg snart ta fatt på garderoben og hyller rundt omkring i leiligheten, så er jeg ihvertfall ett skritt nærmere flytting... Just in case!
og blir det flytt må jeg jo finne noen som vil flytte inn... og fikse, internet, strøm, søke om lov til å leie ut av borettslaget etcetc..
aj! vondt i hodet igjen...!