Velkjent situasjon...

Så etter litt over en uke med å være blid og glad og supersosial mot alle og alt, orker jeg nå ikke mer. Forstå meg rett, det er kjempehyggelig å treffe nye mennesker, få nye venner og gjøre morsomme ting, men etter en lengre periode med at alt er så superbra behøver jeg nå bare være litt meg selv.. Være med folk som faktiskt vet hvordan jeg er, (ikke alltid like positiv) og som tar meg for den jeg er. Jeg havner alltid i denne situasjonen på nye steder. Man vil jo ikke gå glipp av noe, man vil bli kjent med alle og være sosial, men nå behøver jeg altså en pause... Spesielt siden alle andre også er supersosiale, nesten overdrevet koselige og smått hysteriske pga alt nytt. Når jeg befinner meg med slike mennesker lar jeg ofte de ta den plassen de trenger og jeg havner litt i skyggen. Jeg kommer snart tilbake, jeg lover, gi meg bare 5 minutter til å se på tv, lese en bok eller ta en gåtur alene. Og på lørdag er det personalfest og da er jeg definitivt tilbake!:)

Forresten fikk vi en veldig fin start på morgenen på jobben, minikonsert med Rockettothesky som skal spille på Øya i august. Kjempebra! Og hvilket initativ!