Hver gang jeg går ned Karl Johan blir jeg stoppet av mennesker som lurer på om jeg har tid til overs for Amnesty. Jeg sier med god samvittighet at jeg allerede er medlem, og hver gang smiler de litt falsk tilbake, sier takk for støtten mens de i sitt stille sinn tenker: "visst, den har jeg aldrig hørt før, gjerrigknark". Jeg blir nesten irritert fordi jeg ikke blir trodd, siden jeg faktsikt betaler 50 kr hver måned. Neste gang skal jeg ha medlemskortet mitt klart i hånda!
Forresten er jeg medlem av Røde Kors også, og føler jeg bidrar nok med penger. Men da Sjømannskirken ringte for å få en "liten" julegave på 375 kr (!) sa jeg pent nei, dessverre ikke denne gangen, og tror du ikke typen ble sur og grinete og la på uten å si ha det! Trodde kirken var glade i alle jeg?...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
haha...sikkert samme fyren som ringte meg mens jeg sto å lagde middag. Ikke rart hvis han ble litt sur etterpå for å si det sånn....:-D
Irriterende at de skal bli så sure! Jeg støtter Redd Barna, og velger å holde meg til det. Ga et beløp til Foreningen mot for tidlig barnedød eller noe sånt, og de ringer og ringer og ringer hele tida for å ha mer. Sier som sant er at jeg har valgt å støtte Redd Barn, og noen har tatt det høflig, andre har blitt sure. Kan skjønne at det er kjipt å få avslag på en jobb man sikkert får provisjon for, men det er jo litt av det å være telefonselger - at man skal smile uansett?
Irriterende at de i det hele tatt ringer når folk har reservert seg mot all form for telefon-salg. DA blir jeg sur!
Jeg har jo selv jobbet en kort periode med å forsøke å "verve" folk på gaten, til bla røde kors o Amnesty og vet hvilken frustrerende jobb det er, derfor forsøker jeg virkelig å være hyggelig mot de, men ikke så lett når de ikke er spesielt hyggelige tilbake... Og de som går på Karl Johan får ingen provisjon heller, de får timesbetalt så er ikke så veldig synd på de...
Henriette: Sånne veldedige formål går utenom telefonsalgreseveringen, dessverre....
Gjør det det?? det visste ikke jeg...Er det nå jeg skal ringe Sjømannskirken og be om unnskyldning?! ;o)
Det må da uansett være mulig å være høflig, tenker jeg... skjønner at det er en kjip jobb når alle sier nei og du er sint og lei, men allikevel. Du har valgt å jobbe der, og må faktisk tåle at en del mennesker ikke har mulighet eller vil støtte akkurat det formålet du jobber for.
Får jo ikke et spesielt godt rykte med sånne ververe heller.
Legg inn en kommentar