Jeg gav det et forsøk.
Det funka ikke.
Så hva nå?
På tide å komme seg tilbake til det selvstendige jeg!
Visst ville jeg virkelig ha noen å dele ting med nå, føler meg fortsatt klar for det. Men som min gode venn sier: Sånne som oss nøjer oss ikke med det nest beste. Vi vil ha noen som elsker oss høyere enn himmelen, og ikke er redde for å vise det!
Så sant som det er sagt.
Jeg føler meg som det typiske eksempelet på at sånne som Carrie eksisterer i virkeligheten. Men jeg tenker ikke å vente i 7 år som henne, (og hadde nok heller aldrig tilgitt noen som dumper meg på bryllupsdagen!, føler nesten at det er litt feil av oss jenter å ha henne som forbilde. For visst får de hverandre tilslutt, men for hvilken pris? Er det verdt det? Ikke i min verden iallefall!
Hvordan det føles nå?
Tomt.
Det er alt jeg har å si...
Tomt.
12 dager til Roskilde! Tidenes flykten fra virkeligheten:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det må være lov å prøve, for ellers veit man jo ikke hvordan det ville blitt? Men kanskje det endelig er på tide å se mot nye horisonter og nye gutter :)
Du hadde angra om du ikke hadde prøvd.
Og Roskilde er en god anledning til å følge Snuppeluras råd, synes jeg! Men kanskje du skal holde deg unna svensker denne gangen? ;)
Fins jo bare svensker i denne byen! men nye horisonter er alltid bra.. man skal utvide sine horisonter.. eller noe.
Jeg synes ikke det er så mange svensker. Jeg tror du har en svenskeradar! ;)
Legg inn en kommentar