Säkert! är et svensk band (svensk jente egentlig) som er ganske så bitter! Så tekstene er ganske morsomme og melodiøse. Også gjorde det ingenting at den eneste som ville følge med var søt svensk som holdt om meg under hele konserten:)
Lykke Li har jeg hørt mye om, forsøkt høre på henne men ikke helt likt. Veldig spesiell musikk, blanding av mye rart men å se henne live var noe helt annet. Dessverre gikk jeg glipp av mesteparten av konserten hennes, men det jeg hørte var veldig bra!
The Black Seeds er et New Zealandsk reaggyband av alle ting og siden jeg elsker reaggy kunne det bare bli bra! Og det ble det, masse liv, dansende mennesker, inkludert meg. Vi sto langt framme, fikk i oss masse vann og danset som gale. En fantastisk konsert!:)
Siden jeg var på Säkert! konsert fikk jeg faktiskt ikke med meg så mye av Radiohead. Det jeg hørte var gørr kjedelig, men andre halvdelen var visst mye bedre. Vi må også si at vi liker Band of Horses selvom vi satt langt unna for å komme i skyggen. Når Gnarls Barkly spilte var vi fulle og leta etter gjengen, gikk si så der og fikk med meg siste sangen: Crazy! Men det var bra og hele plassen danset som gale:) Synd at jeg gikk glipp av konserten siden det var noe jeg virkelig ville få med meg, men det er sånt som skjer på festival.
Robyn var som forventet veldig bra men spilte på en altfor liten scene for henne, det ble kaos og lyden var dårlig. Teit siden jenta er bra!
Vi fikk med oss litt av Grinderman, som er selveste Nick Cave med nytt band og så kom the Streets! Jeg liker de, de ande gjør det ikke! Dette førte til at alle sov på gresset mens jeg hoppet rundt og lo. Fikk selskap av en full Anna som også ville hoppe rundt og jeg var nok den eneste som klarte å sette pris på the Streets sære britiske humor. Etter dette var alle utslitte (les: fulle) og det ble derfor hjemgang i 2 tiden da Motorpsycho begynte å spille. Australerne støttet de og sa de var kjempebra. Klokken 03.00 den natten spilte også Familjen, noe jeg villa ha fått med meg, men som sagt... Søvnen krevde sitt!
Dagen etter, atter igjen i stekende 30 grader skulle Jose Gonzales spille. Vi var som vanlig de obligatoriske 15 minuttene forsinket og fikk ikke med oss så mye. Vi ble sittende på et teppe utenfor arenaen der lyden var veldig dårlig. Men utifra kritikkene var visst lyden generelt veldig dårlig og konserten ganske så kjedelig.
Man må selvsagt gå innom band og sangere man aldrig har hørt om men tror er bra, og dette resulterte i et av høydepunktene. Check out Queen Africa! En rastafari dame med stort band som synger reaggy og shaker på rumpa! Dette ble også stor fest, stod ganske nære scenen med lett tilgang til vann. Varmen var utholdelig så vi var nødt til å flykte til skygge, den oransge scenene og Judas Priest istedet. Jeg er ingen fan av slik bråkemusikk og la meg derfor ned for å sove istedet! Det funka bra o våknet opp betydelig piggere og gladere.
Så var det da selveste Neil Young. Jeg er ingen fan, kan minimalt med sanger og synes mest det var en gammel mann med gitar på scenen, men stemningen... WOW! Helt stappa fullt og allsang! Han holdt på i en halv evighet og var forsinket så derfor trasket Svensken og jeg videre til Lykke Li konserten som jo var veldig bra:)
Avslutningen på lørdagen var The Chemical Brothers og for de som liker sånt var det lys og lyd show til tusen! Det var morsomt å se på alle mennesker hoppe rundt i ekstase, stemningen var på topp, mørket hadde lagt seg og endelig fikk man se et spektaulært lysshow! Det var gøy, men siden man var helt utmattet etter hele ukas festing så valgte noen av oss å traske tilbake til campen og sove litt.
Søndagen var en slitsom dag for min del, etter 2 våkennetter med diare og kvalme var det såvidt vi klarte å ta oss inn til festivalområdet, noe sene. At the Gates spilte, svensk hardrock mens jeg sov på et teppe. Men så våknet jeg gitt! Litt øl i magen som ikek kom ut og jeg var klar for the Black Seeds! Helt fantastiskt! Slayer spilte men da var jeg opptatt med annet, Bob Hund spilte men da skulle jeg kjøpe vin og møte venninne fra tur, fikk med meg Svenske og Mia for å se på Hot Chip, og det var gøy! Så kom regnet... Ikke så gøy kanskje, humøret dalte litt og når Jay Z kom på scenen klar for avslutningskonsert var humøret mitt på bånn.. Kroppen var utslitt og behøvde hvile derfor tuslet vi tilbake til campen, gikk glipp av avslutningsseremonien med teltbrenning og jungeltrommer, men da jeg var oppe klokken 05.00 for å kaste opp litt igjen så jeg hvordan himmelen lyste over hele camp East og musikken og trommene hørtes hele veien. Det var en helt spesiel stemning og selvom det ble lite søvn den natten følte jeg meg ganske så mye bedre på mandagen da vi måtte snilt pakke sammen tingene våre, forlate området og forlate gode venner.
Svenske, meg og Mia på Hot Chip konsert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar