Jeg? en bjørn?

Jeg lever for tiden i en bobble. Den består av jobb, og siden det er ganske mye på jobb nå orker jeg ingenting etter jobb. Etter jobb går jeg i fra en bobble til et hi for da vil jeg aller helst bare hjem og legge meg på sofaen. Det er liksom det jeg behøver, koble av, tenke på annet en jobb og hente ny energi til neste dag. Dette har ført til at jeg har blitt et asosialt vesen som ikke møter mennesker og langt mindre orker å trene. Hadde jeg bare orket å dra meg til Friskis hadde jeg sikkert fått mer energi, men neida. Jeg orker bare ikke. Det er ikke så deprimerende som det høres ut. Det er egentlig ganske deilig, men at jeg skal vekkes til våren er kanskje litt drøyt... Jeg tror jeg hadde passet som en bjørn!