Litt småtrøtt ikveld.. litt puslete og litt melankolisk.. blir fort sånn når man er nødt til å sitte hjemme alene en fredagskveld fordi man jobber sent og begynner tidlig en lørdag.. Ikke den beste helga å se fram til, men likevel.. helt okej.
Humøret har vel kanskje noe med det Siri og jeg opplever om dagen.. Å miste kontrollen... Det er noe som ingen liker og selvom vi trodde vi hadde full kontroll har vi nok lurt oss selv litt. For selv om vi ikke vill noe så er det alltid hyggelig å bli satt pris på, ikke sant? og om man liker hverandre så kan man vel bare treffes da? uten at det må bli værste seriøse snakkene utav det hele?.. Men samtidig, som Siri så fint uttrykker det: hvorfor legge ned masse tid på noe som er døfødt fra begynnelsen av?
Men nå er det endelig min tur til å si dette: på tide med nye jaktmarker! (jeg hadde det ganske bra med mange baller i lufta og frykta vel mer kaos..) Og vi begynte begge så smått med å sjekke terrenget forrige helg, med stort hell, men det fikk holde med å bare sjekke terrenget... Det var ihvertfall midt i jaktsesongen for å si det sånn.. Imorgen er det lørdag og de tre frustrerte frøknene skal ut på byen igjen.. Hva resultatene blir er noe usikkert men at det blir undeholdning kan jeg nesten love, bruker å bli det med tre frustrerte frøkner... girlpower! og det er på tide å vinne tilbake kontrollen! men hvordan man gjør det har jeg dessverre ikke noe svar på..
Uansett så blir det dansketur for frøknene neste helg... Say my name bitch!.. er alt jeg har å si...
dagens sang må bli enda en Marit Bergman sang: Alone Together som passer humøret akkurat ikveld..
Sometimes it's hard to find that perfect opening line
when you've got too much on your mind
how do I turn this into poetry
I wanna say something about this strange dream that I dreamt
where all around the world I went
I tried to run and noone followed me
Today I sat on your porch and waited for you to come home
and the cars they drove along
one by one in endless lines
transporting papers, pills and children back and forth
from south to north
a caravan of separate lives
and then I felt how small we are
then I felt how small we are
baby baby take me out
tonight tonight the stars are bright
The world is made of glass and ice and maybe soon
it'll all be shattered
make me feel like I belong, feel like I matter to someone
and feel a little less alone, come on let's be alone together
I'm thinking nobody will miss us when we're gone
well, for a while, but not for long
people will sing without us listening
And people will drink and laugh on sunny afternoons
on those first sweet days of june
before the northern wind starts drifting in
Can you feel how small we are
can you feel how small we are
baby baby take me out tonight
tonight the stars are bright
And maybe maybe we're not gonna matter more than this, not ever
Maybe maybe noone will ever find the traces we might leave behind
but tonight I just don't mind
come on let's be alone together
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar