Too many men without balls!

Så rart at visse mennesker kan ha en helt utrolig effekt på en... Vi har vel alle opplevd situasjonen: Du er så ferdig med det mennesket, vil ikke ha noe med han (i dette tilfellet) å gjøre, helt til han plutselig, helt uventet, dukker opp midt framfor nesa di. Det bruker alltid å være det siste du behøver, siden du jo nettopp var ferdig med dette mennesket. Og enda værre blir det når du inser hvilken effekt situasjonen har på deg.. Sånn var situasjonen på lørdag..

Det er ingen hemmelighet at Kølapphistorien er, ja nettopp, historie. Det hele endte ganske brutalt med diverse " talks" og et sms som lød følgende: "Tror ikke vi har så mye å snakke om når jeg tenker etter. Sorry." Ikke fikk jeg siste ordet engang, noe jeg hater! Men det hele gjorde ikke så mye. Det var for det beste, hadde aldrig funka på hverken det ene eller andre planet og det var en morsom greie som begge viste ikke skulle lede noe sted. Jeg trodde iogforseg aldrig at det skulle nå det nivået vi nå er på, ignorere hverandre, og det hjelper ikke spesielt mye at han er en feig tulling. Ihvertfall så har det bare vært jeg og exen etter dette og det har vært bra. Ingen bekymringer og innimellom må man bare få være.. Det er det vi er bra på sammen. Bare være og det var nettopp det jeg behøvde nå. Vi kjenner hverandre ut og inn og det er en trygghet med alt det velkjente. Visst, spenningen er borte for lenge siden, det er ikke mye passion til stedet men så er jo spørsmålet hva man vil ha i lengden..

Det er en kjent sak at jeg alltid har falt for de trygge killarna, de som er villig til å gjøre hva som helst for deg, da det er trygghet og ro jeg behøver i mitt liv siden jeg selv er en veldig rastløs person selv. Dette har ført til ganske mislykkede resultater, i form av bli dumpa til fordel for en gift, eller at jeg selv kjeder meg til døde og begynner å utforske nye spennende terrenger.. Men hele dating-episoden var en ny situasjon for meg. Det var vel spenningen og mystikken som gjorde det og nysgjerigheten tok overhånd, helt nytt for meg! Så nå har jeg been there and done that, og jeg var som sagt klar med det hele, og det er jeg heldigvis fortsatt.. Synes bare det er så rart at en person kan ha en sånn effekt selvom man vet at det ikke er noe der, synes personen er ganske teit og man helst aldrig vil se mennesket igjen. Det var sånn situasjonen forløp seg også, på dette utestedet jeg faktiskt aldrig hadde satt min fot på før. Vi lekte "late som vi ikke ser hverandre"-leken, ignorere hverandre og blir plutselig 17-åringer igjen.. Hallo, hvor barnslig går det an å bli. Har sagt det før og sier det igjen.. ikke noe snikksnakk, gi meg en mann takk! Eller som min gode venn Lo sa: there's too many men without balls! Det som kanskje er mest irriterende er at dette skjedde den ENE kvelden som jeg o exen skulle være fra hverandre og feste på hvert vårt hold. Hah! Typiskt at sånt skjer eller hva?? Story of my life. Men jeg kan med stolthet si at jeg klarte meg bra. Jeg har fortsatt litt verdighet/stolthet igjen og ga ikke etter for fristelsen (noe som hadde gjort saken betydelig værre) Jeg holdt meg langt unna, drakk bourbon & coke med min Australske couchsurfer Albert, samtidig som jeg danset løs med Therese fra jobben. Selvom det eneste jeg ville var å si ifra at jeg ikke er en mentalt syk jente som forfølger han og tror han er "mannen" i mitt liv, hehe! Hvordan han har fåt det inntrykket sier vel mer om han enn om meg håper jeg...

Som sagt, en erfaring, men nå er det på tide å inse hva man egentlig vil ha her i livet!