Mange bakomlagte miles..

Så var det man hadde ventet på så lenge over og jeg er hjemme igjen i min velkjente leilighet og tilbake på min velkjente jobb... Julen er allerede over for min del og jeg rakk ikke engang få med meg at det var jul! Det blir selvsagt litt rart når man feirer jul med plussgrader og fish & chips, selvvalgt så jeg klager ikke men hadde kanskje savnet en skikkelig juelferie så man rakk å puste ut litt ihvertfall:)

Uansett var Londonturen herlig!
Det ble mye gåing, spesielt 25. da ALT av transport var innstilt hele dagen.. vi endte med å gå ca 22 000 skritt den dagen (en bra dag ligger på 10 000 og det bruker jeg å gå på en dag jeg jobber!) så mange kilometer har vi lagt bak oss og jeg føler meg nå trygg uten kart o kompass i London sentrum. Det var ikke mange gangene jeg gikk feil og det føles bra! Fant også nye intressante steder som jeg ikke har oppdaget før og som en ivrig guide dro jeg Jonathan rundt til Piccadilly Circus, Trafalgar Square, Covent Garden, Kensington Gardens, Buckingham Palace, Big Ben, Westminster Abbey, London Eye, Tower of London og London Bridge. På juleaften gikk vi i teateret, på den ene forestilingen som ble vist den dagen, Stomp! Har alltid ville sett den forestillingen og det ble ikke mindre bra av å se den i teaterbyen nr 1.! For de som ikke vet er Stomp mer en konsert enn teater der musikerne spiller på alt annet en instrumenter, dvs feiekoster, tønner, etc med hender lår og føtter. Helt utrolig hvor kreativ det går ann å bli samtidig som det var mye humor i forestillingen. Jeg tilbringer gjerne en julaften til på teater i London:)

Høydepunktet for Jonathan ble nok likevel mating av ekorn i Kensington Gardens, dyrevenn som han er. Det gikk med store deler av frokosten vår til de mangehundre tamme ekornene som kom å satte seg på fanget til den som hadde mat... Bildet kommer. Ellers er vi begge enige om at Portobello Market & Camden Market alltid må besøkes når man er i London, selvom det forsvinner mye penger! Vi er begge mange t-skjorter rikere, + noen smykker og en veske til meg... Verdens søteste veske med en folkevognsbuss på:)

Det som slår meg mest med menneskene i London og England er hvor hyggelige alle er! For en stakkars nordmann som ikke er vant til slikt kan man lett gå over i sjokktilstand når folk spør om man vil sitte på t-banen eller når de hele tiden spør om man er "alright, love?" ! Er ikke vant til at ukjente mennesker kaller meg kjære i hytt og pine og det er en bra vane de har som man fort blir vant til! Skuffelsen var derfor stor over å komme hjem til sure taxisjafører, uhøfflige kassadamer på Ica og apatiske bussjafører... og definitivt ingen som kaller en love! Nei, vi behøver lit skjerpings her i landet! Det er minst like kaldt og vått her som der så det går dessverre ikke å skylde på været heller.. Om alle bare kunne smile litt mer så hadde verden vært et hyggelige sted! Dagens moralpreken... (blir irritert når jeg selv jobber i butikk og vet hvor lite det kreves.. værste jeg vet er uhøfflig butikkpersonal!)

Ellers så fikk jeg åpnet presangene mine i dagtidlig.. bedre sent enn aldrig og jeg orket ikke dra på de hele veien til London.. Årets presang er definitivt laseroperasjon på ene øyet! Takk bestemor! Ellers fikk jeg Lisa Marklund boken jeg ønsket meg, ullsokker, votter, kjede, gavekort og penger. Jeg skal også få plukke ut meg valgfrie sko på XXL, vanntette og varme, deilig!:)

Må si jeg er veldig fornøyd med de gavene jeg gav bort iår også! Det tok tid men alt falt på plass til slutt og årets gi-bort-gave var definitivt dykkekurs! Er nok litt sjalu, men har dessverre skrekk for å ha hodet under vann og da passer det seg nok ikke å tre hodet inn i en dykkemaske og stappe kjepten full av slanger for å overleve...

Første dagen hjemme, tilbake til virkeligheten er alltid litt vanskelig... og det er lett å bli litt smådeppa, siden man plutselig ikke har like mye å se fram til lenger, og man er helt enkelt nødt til å gå tilbake til jobb, selvom det ikke føles som man har hatt fri i det hele tatt. Dette gjelder uansett hvor jeg har vært nesten.. bare en liten tur til Sverige for å besøke gode venner eller en tur på hytta for å komme unna hverdagen. Det er ikke mye som skal til for å glede meg å gi meg ny energi. Alltid godt å få litt inspirasjon fra omverdenen og uansett hvor godt man liker hverdagslivet er jeg alltid en drømmer. Vill alltid videre, oppdage nye ting, se mer, det bare er i blodet mitt og jeg lengter allerede til neste tur. Det er vel slik det er å være rastløs. Og visst får jeg mer energi av å reise og få nye impulser, gi meg bare en dag til å ta igjen virkeligheten, være litt off og synes synd på meg selv... så skal dere få se!...