Ferie og avslutninger av mange slag...

Siste feriedagen min i dag og jeg er i ett merkelig humør, veldig melankolsk, trist og deppa av mange forskjellige grunner. Bruker ofte bli sånn når jeg kommer hjem fra en fantastisk ferie, og tilbake til hverdagslivet.. det kan gjøre hvem som helst deprimert! Været som har vært stort sett siste uken, og det faktum at høsten faktisk er her gjør ikke saken bedre…

Dagen har jeg brukt til å følge min gode venn Silja på bussen hjem til Sverige, savner deg allerede vennen! Etter det gikk jeg litt rundt i Oslo. Ikke mye å finne på på en søndag så satte meg med en is og et blad på Akershus Festning. En fantastisk fin by jeg bor i men humøret la dessverre en demper på stemningen, da savnet etter noen å dele den fine opplevelsen med ble for stor. Det var jeg og alle turistene med sine bøker om Norge på festningen og før har jeg gjort alle forsøk på å komme meg vekk fra alle turister, men nå må jeg innrømme at jeg trives bra med de. Da føles det som om jeg fortsatt er ute og reiser, opplever nye saker og har ingen bekymringer. Realiteten er nok en annen.

Jeg vet, det fins ikke noe verre en deprimerende blogger, og det fins ikke noe mer kjedelig å lese om. Men man sier jo alltid at det er terapi å skrive ned saker ikke sant? Om det er terapi å legge det ut på internet er en annen sak..;) Men skal likevel forsøke muntre opp denne bloggen med litt beskrivelser fra irland!

Ferien på Irland var herlig, og kommer til å skrive litt mer om det hele når jeg får lastet opp litt bilder.. sitter på verdens mest langsomme internetoppkobling.. modem heter det visst… ! Det var gøy å treffe Frida og Patrick igjen, se hvordan de bor og se hvor stor lille Louve hadde blitt! En liten sprelsk sak med knallrødt hår som aldrig var sur, kan jeg få barn sånne kan til og med jeg kanskje tenke meg en?!

Frida og Patrick bor rett utenfor Dublin og de første dagene brukte vi til å drikke guiness på både lokale, og ikke fult så lokale puber i området. Vi var bla på en literary pubcrawl gjennom Dublin. Det gikk ut på at 2 skuespillere fortalte om kjente irske forfattere, framførte noen utdrag fra kjente stykker, mens vi andre drakk øl og så på. Vi fikk se alle de kjente pubene der de kjente forfatterne brukte å henge, f.eks James Joyce. Vi var også å besøkte Guinessfabrikken, der vi drakk guiness selvføgelig. Vi fikk med oss lokale irske band, og sjarmerende jenter fra Scandinavere slår aldrig feil, noe som resulterer i nachspill hos felespillere for enkelte, (not me included!)

Så skulle Lo og jeg forlate Dublin til fordel for det "riktige" Irland med flatt grønt landksap og masse får. Med en kraftig fyllesyke satte vi oss på toget til Galway, sovna og når vi våkna en time senere stod vi fortsatt på akkurat samme plass som når vi sovna… spennende! Det var noe feil med toget, men tilslutt kommer noen løpende med noen deler og vi kunne fortsette eventyret rundt Irland. Vi fikk tak i en rå leiebil hos budget, en svart Ford Focus og jeg fikk min eldeles egne privatsjafør resten av turen! (det koster ekstra med en ekstra sjafør…) Lo er den mest proffsige venstrekjørern jeg har truffet, og kjørte aldrig på feil side av veien! Takk Lo for at du tok oss helskinna gjennom Irlands dype daler og høye fjell.

Etter tips fra Patrick valgte vi å kjøre fra Galway og opp til Sligo som ligger nord for Galway på vestkysten, for så å kjøre langs kysten ned til Galway igjen. Jeg hadde sett alt sør for Galway og jeg er veldig glad for at vi valgte nettopp den delen av landet. Det var noe heeeelt annet en det vi hadde forventet oss og gang på gang var vi nødt til å stoppe bilen og bare beundre landskapet. En dag brukte vi på å følge i forfatterens W.B. Yeats sine fotspor. Det regna hele dagen noe som gjorde det hele mer trollskt og spennende. Det var ingen andre turister, bare Lo, jeg og Yeats i et fantastiskt landskap.

Vi fant også en fantastisk koselig liten by ved havet som het Newport der vi overnattet på et hostel. Her var det musikkfestival og det krydde av mennesker overalt. Det var også her vi kom i prat med noen italienere og jeg endte opp med en liten italiensk clown.. hvorfor hender alltid sånne ting meg??? Hvem i hele verden klarer å finne en clown???

Når vi vel kom tilbake til Galway og leverte bilen skulle vi ta bussen til Athlone som ligger midt i landet. Der er Patricks familie fra, og vi fikk treffe de fleste av brødrene+ søsteren hans. Turen dit tok vi med buss, og den bussen vi skulle reise med var helt full så de satte opp en ekstra buss som jeg og Lo hadde helt for oss selv, nesten hele veien! I Athlone besøkte vi også verdens eldste pub! Og vi fikk hilse på flere sauer. På kvelden reiste Patrick og jeg tilbake til Dublin, da Patrick skulle jobbe dagen etter og jeg skulle reise med fly hjem igjen.. Siden det var siste kvelden måtte vi feire, med 2 flasker rødt vin og en liten tur til lokalpuben!

Denne fuktige kvelden resulterte i att vi sov altfor lenge dagen etter og jeg nesten mista flyet mitt hjem.. Ryanair har innsjekking helt til 40 min før avreise.. jeg var der 45 min føre… De satte til og med en lapp på bagasjen min der det stod LAST BAGGAGE.. Jeg var med andre ord den siste som sjekka inn! Jeg fikk løpe hele veien til flyet, man betaler lite for billetten for veien til flyet er desto lenger, jeg lover! Sikkerhetskontrollen tok hundre år pga det som skjedde i England, og jeg fikk fint stå og vente som alle andre, selv om mitt fly hadde begynt boardingen..

Flyet landet endelig på Gøteborg City Airport… men det gjorde ikke bagasjen min! Nå må det forklares at Gøteborg City Airport er en minimal liten flyplass der det går ca 5 fly om dagen. De har derfor ingen bagasjebånd og all bagasjen blir kjørt ut på bagasjebilen og det er bare å forsyne seg selv.. Da jeg stod alene igjen var det ingen vesker igjen.. (igjen: hvorfor skjer alltid sånne ting meg???) Det står ingenting om hvor man skal henvende seg ang mistet bagasje så slike ting fikk man finne ut av selv. Jeg fikk stå lenge i kø for at en dame var sint fordi sykkelvesken hennes hadde gått i stykker, og da jeg endelig fikk fylt ut alle papirer om at min baggasje var borte hadde den ene bussen som går til hvert fly kjørt! Silja stod i Gøteborg og ventet på meg med to bussbilletter i handen, på bussterminalen siden vi skulle kjøre buss til oslo, og det eneste jeg kunne gjøre var å ta en taxi inn til sentrum, 300 kr der ja.. noe jeg synes Ryanair bør betale.. men som det så fint står i papirene man får når man kjøper billeten, som man aldrig leser… Ryanair tar ikke på seg så mye ansvar når det gjelder mistet eller ødelagt baggasje… argh!

Så var det bussturen da… Bussen var en time forsinka pga ulykke på E6 allerede før vi kom på bussen. Så ble vi stoppa i tollen, og det var selvsagt noen skumle mennesker om bord som narkohunden reagerte på, og da vi endelig skulle reise derfra… ja da startet ikke bussen! Tro det den som kan, men jeg advarer hermed alle! Reiser dere med meg skjer det alltid ett eller annet! Dere kommer kanskje ikke fram i tid, men spennende og inneholdsrikt blir det!

Vi kom tilslutt fram i Oslo, og har brukt uken på å være litt ute i Vollen i Asker på en hytte der, rett ved oslofjorden, med egen privat strand. Dessverre har det regnet en del, og vi har begge vært syke så har overnattet noen dager på Kolbotn også. Men vi fikk 2 supre dager, og fredagen var vel siste sommerdagen for det her året. Silja og jeg fikk besøk av Jonathan og nøt av vin, sol og bad hele kvelden. Dagen var perfekt og jeg har dessverre litt problemer med å komme tilbake til hverdagslivet igjen…

Nå avsluttes sommeren, min gamle jobb avsluttes på mandag og tirsdag og jeg forsøker hele tiden avslutte et forhold men ender alltid opp med å være, om mulig, enda mer forvirra.. Det er jo på høsten man skal starte sitt nye liv, og jeg forsøker virkelig, men jeg likte mitt gamle liv, noe som gjør det vanskelig. Jeg skal begynne på ny jobb (heldigvis på gammelt sted), jeg skal begynne på skole igjen (deltid som reiselivskoordinator på Næringsakademiet på Helsfyr) og letingen etter ett nytt sted å bo slutter aldrig.. Men hvorfor er det alltid så vanskelig å slippe taket? Jeg håper på en litt mindre kaotisk høst en det året som har vært nå, og forsøker å se framover.. Det nye livet starter denne uken, så hvorfor gjør ikke det meg glad?