Hat-elsk forhold

Oliver er noe man enten elsker eller hater. Jeg er på hat-siden men forsøker desperat å komme over til andre siden. Jeg har alltid synes de ser så fristende og deilige ut, samtidig som de er nyttige, og det er veldig voksent å spise oliver. Etter utallige forsøk har jeg likevel kommet fram til det samme: jeg liker ikke oliver, i noen former, hverken med eller uten steiner, grønne eller blå, eller med paprika eller fetaost.. Dette er ingenting som jeg har lagt veldig mye energi ned på, før nå. Nå er det jo kommet for en dag at jeg ikke tåler sukker (i noen former) og dermed er utbudet på hva man kan kose seg med og tygge på minimalt. Når jeg ikke en gang kan putte en tyggis i munnen har man et problem når "suget" kommer og man bare vil ha noe å tygge på. Det meste av frukt tåler jeg heller ikke og potetgull kan man jo ikke alltid ty til når behovet melder seg. Derfor skulle jeg så gjerne ha likt oliver! Har derfor forsøkt i flere dager, ta en hver dag ihvertfall, men nå er det offisilet...

Jeg gir opp..
Jeg har virkelig gitt de en sjangse, men det kommer aldrig til å bli oss..
Jeg hater virkelig oliver!